Bekymringsløse ungdommer vet ikke hvordan de skal bruke penger riktig, og økonomi undervises heller ikke på skolen – eller er det slik? Har unge mennesker virkelig hatt det for lett og gått glipp av viktig økonomisk kunnskap? Anu Raijas svarer på fire myter om unges økonomiske ferdigheter og oppfatninger.

Myte 1: Unge mennesker har dårlige økonomiske ferdigheter
Ifølge Raijas er det lett å utfordre myten, fordi i PISA 2018-studien om "Financial Literacy" ble finske ungdommer rangert på andreplass, rett etter Estland. De andre nordiske landene deltok ikke i undersøkelsen om finansiell kunnskap det året, men Raijas mener at kompetansen blant unge er omtrent på samme nivå i alle nordiske land.

– Utdanningsnivået i de nordiske landene er veldig bra, og unge kan bli involvert i finanssystemet i tidlig alder ved for eksempel å få bankkort og lære å bruke dette som betalingsmiddel.

Baksiden er at kompetansen er noe polarisert. Studier har vist at unges økonomiske ferdigheter er knyttet til sosioøkonomiske faktorer, som foreldrenes arbeid, utdanningsbakgrunn eller inntekt. Kultur er også en faktor - for eksempel er det i enkelte innvandrerfamilier ikke vanlig at barn får egne bankkort i ung alder.

– Generelt er det av stor betydning hvordan økonomiske spørsmål håndteres i familien og dialogen rundt økonomien. Jo mer foreldre lærer bort i praksis, for eksempel hvordan man betaler regninger, får endene til å møtes, og betaler skatt, jo mer lærer de unge om hvordan privatøkonomi fungerer.

Det er ikke noe galt med optimisme i seg selv. Tvert imot, det er bra at ungdom har et positivt syn på fremtiden.

Myte 2: Unge mennesker har levd i tider med overflod
Tradisjonelt har ungdommers tillit til økonomien vært sterk og optimistisk. Ifølge Raijas er det ikke rart – tross alt har dagens ungdom hovedsakelig opplevd oppgangstider.

– Det er ikke noe galt med optimisme i seg selv. Tvert imot, det er bra at ungdom har et positivt syn på fremtiden.

Dagens unge levde ikke gjennom lavkonjunkturen på 1990-tallet eller finanskrisen i 2009. Det er kjent at lavkonjunkturen har hatt en sterk innvirkning på barn og unge som opplevde det, og effektene har man for eksempel sett ved at denne gruppen er mindre villige til å ta opp lån.

Finansiell utdanning organisert av tredjeparter kan også nå de som ikke dekkes eller treffes av skoleutdanningen.

Raijas bemerker at optimismen til unge menneske også indikerer at de ikke har mye erfaring med å administrere økonomi og ikke er kjent med alle de relaterte risikoene. I de siste turbulente årene har imidlertid pandemien og krigen i Europa endret den tidligere stabile tilliten unge har hatt til økonomien.

Å oppleve svingningene i både egen og statens økonomi gjør raskt optimisme til realisme. Under covid-19-pandemien led virksomheter som sysselsatte unge mennesker økonomisk, og mange mistet jobben eller fikk ikke deltidsjobb. Går du for eksempel glipp av din første sommerjobb, så går du også glipp av lærdommen fra arbeidet og erfaringer knyttet til lønnsutbetaling og betaling av skatt.

– Akkurat nå er unge mennesker preget av usikkerhet om fremtiden. Med krig i Europa, stigende renter og prisvekst vil de unge absolutt være litt mer forsiktige. 

Totalt sett er den økonomiske opplæringen blant unge i Norden på et høyt nivå, men det burde være mer likestilt, sier Anu Raijas, finansiell rådgiver i Bank of Finland.

Myte 3: Mer økonomisk utdanning er nødvendig
Ifølge Raijas er undervisningen i den nordiske grunnskolen av høy kvalitet, men det vil være viktig at den fortsetter også i videregående opplæring. Etter grunnskolen fortsetter noen ungdommer på videregående der det undervises i økonomi, men det er ikke så vanlig innen yrkesfagene.

– Dette skaper ulikheter og det vil være viktig at de som studerer i fagskolen også får grunnleggende økonomisk utdanning. Mange av de som studerer yrkesfag vil kunne gå videre for å starte et selskap, og trenger dermed reell økonomisk kompetanse.

Raijas mener at det vil være best for unge å få økonomisk utdanning fra flere ulike hold og i ulike kanaler. Det er mange ulike aktører som arrangerer økonomirelaterte kurs eller deler informasjon på sosiale medier. Noen er spesialiserte på å dele informasjon om entreprenørskap, sysselsetting eller økonomistyring.

– Finansiell utdanning organisert av tredjeparter kan også nå de som ikke dekkes eller treffes av skoleutdanningen.

Myte 4: Økonomi diskuteres ikke nok i familien
Ifølge Raijas har temaer knyttet til penger tradisjonelt vært ansett som private i Norden. Mangel på åpenhet rundt privatøkonomi kan også få konsekvenser, spesielt ved å gjøre økonomiske problemer til noe som skal holdes skjult. Mange kjenner heller ikke til sine rettigheter og plikter, for eksempel som ansatt i et selskap.

– Unge mennesker skal ikke sitte igjen med et inntrykk av at de må forstå noe de ikke forstår, og ikke engang vet hvem de skal spørre. Ifølge Raijas er unge i tjueårene fortsatt ikke komfortable med å snakke om for eksempel lønn.

– Jeg håper at lønnstransparens vil bli mer utbredt og vanlig. Det er i alles interesse at folk vet hvilken lønn som er rimelig for hvilken stilling, avslutter Raijas.

Mer dialog rundt problematisk gjeld enn vi har i dag krever endring og åpenhet spesielt fra voksne, fordi de er et eksempel for de unge når de snakker om lønn, sparing eller pengebruk. Raijas ville også bruke unge influensere for å gjøre en endring mot en normalisering av temaet. Endringen har allerede begynt, men den skjer sakte.